Kristoffer Svartbekken (1804-1876)
DYSTERT MINNE: Det gjenreiste skafottet på Stormyra viser stedet hvor Kristoffer Svartbækken ble henrettet. Ottar Evensen vokste opp i Løten og kjenner historien bedre enn de fleste. Foto: Rune Hagen/Merete Netteland
Rovmordet som gikk inn i historiebøkene
En ung gutt ble slått i hjel med øks. 150 år senere skal historiene om det grufulle drapet i Løten fortelles på nytt.
Beryktet røver
En rekke tekster og historiske kilder kan fortelle om hvordan den 71 år gamle Kristoffer Nilsen Svartbækken, født på husmannsplassen Svartbækken under Grindalen i Elverum, møtte 19-årige Even Dæhlin, lasskjører fra Stange.
Møtet fant sted en kald februarkveld i 1875, da den unge bondesønnen stoppet for å spise, på veg hjem etter å ha kjørt korn til Trysil med hest og slede.
Svartbækken var allerede en beryktet kriminell, løslatt fra Slaveriet i Trondheim året før etter å ha sonet sju år for postrøveri.
MINNESTØTTE: Even Dæhlin ble drept i februar 1875. Minnesteinen ble reist i skogen der ugjerningen skjedde. Foto: Merete N. Netteland
Tilsølt av blod
Møtet mellom de to skulle ende med at Svartbækken fikk sitte på i sleden videre mot Løten.
Der tok reisen slutt på tragisk vis, i skogkanten ved Ekromshagan i Nordbygda.
Rettsdokumenter kan fortelle at den 19-årige Dæhlin ble funnet delvis nedgravd i snøen og med pannen «aldeles inslaaet».
Det meste av klær og eiendeler var borte, men i nærheten av liket ble det funnet ei blodig øks og to votter, også de tilsølt av blod.
Vitneutsagn førte lensmannen tilbake til Grundsetmart'n. Der ble Kristoffer Svartbækken arrestert.
Dømt til døden
Blodige klær og ei velfylt lommebok avslørte ham, og selv om Svartbækken nektet skyld, ble han tiltalt for mord og røveri.
På høsten samme år var rettssaken over.
Svartbækken ble funnet skyldig og dømt til døden ved halshogging.
Det skulle skje på Ekromstormyra i Løten nøyaktig ett år etter drapet på Even Dæhlin. På morgenen 25. februar 1876 var en stor folkemengde samlet rundt skafottet for å se henrettelsen.
DRAMATISERT: Per Kjelland i rollen som Kristoffer Svartbækken, da Hedmark Teater satte opp forestillingen «Blod! Blod!» i februar 2001 på Stormyra i Løten. Anders Kippersund i rollen som skarpretteren og Peter Kippersund som presten. Foto: Kjell Arne Fridtun
Omreisende bøddel
Theodor Larsen var omreisende skarpretter og håndterte øksa.
– Han gjorde unna tre henrettelser på den samme turen. Det er vel litt tilfeldig at den siste ble i Løten, sier Ottar Evensen.
Men slik ble det, og hendelsen havnet dermed i historiebøkene: Svartbækken var den siste som ble henrettet ved lov og dom i Norge i fredstid.
Lokal hjelpemann
Til stede ved halshoggingen var både lensmann og prest, men også lokale medhjelpere, som måtte trå til da Svartbækken ble ført opp på skafottet.
– Bestefaren min fortalte at bror til hans bestefar, altså bror til tippoldefaren min, var håndlanger til bøddelen, sier Ottar Evensen.
– Jeg vet ikke om han holdt hodet da øksa falt, men han løftet det etterpå, så alle skulle få se.
Av Merete N. Netteland Østlendingen